En tur på offentlig toalett

I hverdagen kommer man over mange ting som ut av det blå minner oss på at man har MRKH. For noen kan det være vondt og vanskelig mens andre ikke bryr seg så mye. På ett vis blir man jo også vant til det. Men ting som andre ikke tenker over og som er helt naturlig at vi har, kan likevel skape noen reaksjoner hos jenter med MRKH.

I hverdagen kommer man over mange ting som ut av det blå minner oss på at man har MRKH. For noen kan det være vondt og vanskelig mens andre ikke bryr seg så mye. På ett vis blir man jo også vant til det.  Men ting som andre ikke tenker over og som er helt naturlig at vi har, kan likevel skape noen reaksjoner hos jenter med MRKH.

Noe så enkelt og raskt som å gå på en offentlig do, tro det eller ei, kan minne oss på at vi mangler noe som vi så gjerne skulle hatt. Nemlig livmor, menstruasjon og muligheten til å føde våre egne barn.

Der sitter vi på doen for å gjøre vårt fornødne , og der står den, Sanitets bind bøtten ! Bøtten vi aldri har brukt og aldri kommer til å bruke !
Jeg har mange ganger sittet og sett på denne bøtten, og latt tankene vandre. Lurt på hvordan det  ville vært å ha menstruasjon og være “normal” kvinne med livmor, menstruasjon og alt det som man føler hører en kvinne til. Noen ganger hater jeg bøtten, noen ganger er jeg oppriktig glad for at jeg aldri trenger å bruke den, og noen ganger bryr den meg ikke i det hele tatt..

Tenk at en stakkars bøtte kan skape så mange tanker og følelser på en gang.

Har du noen ting du møter i hverdagen som minner deg om MRKH og vekker reaksjoner i deg?

do3